Sjangre - et mulig problempunkt

Jeg har lagt et sosialt sjangerperspektiv til grunn for denne diskusjonen, fordi jeg mener sjangrer er sosialt skapt, i den forstand at de må gjøres.
5 linjer med fire ord på hver linje kan ikke kalles en roman, det ville vi som lesere aldri godtatt. Vi vet det er et dikt, fordi vi har lært sjangerkonvensjonene, og vi kjenner dem automatisk igjen og uten å tenke noe videre over det.
Bakhtin mente at hver gang vi snakker, så deltar vi i en sjanger ved å realiserer den og reagere på dens krav. Det er når sjangrene blir vanskelige å identifisere at misforståelser oppstår, og sammen med utviklingen av sjangere vil dette vil være utgangspunktet for diskusjonen min.

Etter hvert som de forskjellige mediene har gjort inntog i hverdagen vår, har sjangrene forandret seg, og vi har fått begrepet hybridsjangere. Teoretikeren Todorov sa dette om sjangrenes opprinnelse: ” A new genre is always the transformation of an earlier one, or by several: by inversion, by inplacement, by combination” (Fra tidsskriftet Rhetorica Scandinavia). Sjangrene oppstår ikke bare av seg selv, de utvikles fordi de blir nødvendige, og ifølge Todorov alltid på grunnlag av andre, allerede eksisterende, sjangere.
Nye måter å kommunisere på tvinger frem utviklingen av nye sjangere. E-postens kompleksitet og omstendelighet førte på mange måter til utviklingen av for eksempel MSN, ved at e-post ikke lenger var raskt og uformelt nok til kjappe meldinger og uformelle samtaler.

Med alle disse nye sjangrene skal det godt gjøres å alltid gjenkjenne typen, og kjenne til kravene for akkurat denne. Skriver har et ansvar for å innfri leserens forventninger til sjangeren han eller hun skriver i, på samme måte som leseren har et ansvar for å lese ut ifra sjangerkonvensjonene. Brudd på disse konvensjonene, uansett hvem av aktørene som er ansvarlige, vil antakeligvis føre til misforståelser.
Om du åpner et brev fra banken og det starter med ”Sjallabais kompis”, vil dette være et klart brudd. Banken er en institusjon som er ansvarlig for lån, sparepenger og forsikring, og forventningene til sjangeren bankbrev er mye mer seriøse enn denne åpningen.

Sjangere er et hjelpemiddel i å forstå kommunikasjon, ved at vi ved å kjenne igjen en sjanger kjenner til settingen, brukskonteksten, aktivitetstypen, mulige roller, motiver, ideer, ideologier og forventninger (Bazerman).